Kongsberg kirke
Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

Kongsberg

Kongsberg kirke er en korskirke fra 1761 ved Kirketorget i Kongsberg, Buskerud.

Kirken er en særpreget og rikt utstyrt rokokko-kirke, innviet i 1761. Kirken bærer i stor grad preg av at det var to tyske fagfolk, med hver sin helt ulike stil, som stod ansvarlig for kirkebygget de 21 årene byggetiden varte. Kongsberg kirke har et enkelt ytre, men svært rikt indre, og er den største barokk-kirken i Norge.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

Dens indre konstruksjon gjenspeiler det gamle bergverkssamfunnets strenge rangordning av byens borgere. En pompøs kongelosje er sentralt plassert i samme høyde vis-á-vis prekestolen. Den videre statusinndeling ser man tydelig ved å sammenligne de adskilte losjene som var forbeholdt byens overklasse, med de mange og langt enklere sitte- og ståplasser beregnet på de lavere befolkningsskiktene. Fra de dårligste plassene ses ikke prekestolen.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

På grunn av det store tyske innslaget i bergverksdriften hadde kirken på slutten av 1700-tallet en norsk og en tysk prest som holdt gudstjeneste på de respektive språk.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

Kongsberg kirke er i tegl og er den kirken i Norge med flest sitteplasser, med sine 2400 sitteplasser. Historisk sett er det hevdet at 4 000 kirkegjengere kunne få plass i kirken samtidig. I dag er tillatt publikumsantall begrenset til 1 100.

Forhistorien
Etter at man fant sølv i området som nå er Kongsberg i 1623, bestemte daværende monark, Christian IV, at det skulle bygges en kongebolig som også skulle ha et «rom til kirkelige handlinger». Dette rommet ble siden erstattet med en skikkelig kirke. Kongeboligen gikk tapt i en bybrann natt til 2. oktober 1631 og ble ikke gjenreist.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

Etter bybrannen ble planer om en kirke raskt lagt frem. Man plasserte den i nordre del av kirkegården, og lå øst-vest som en korskirke omtrent der Kongsberg rådhus ligger i dag. Materialet var tømmer. Den hadde også et tårn mot vest med tre klokker.

Den «nye» kirken
Den gamle kirken var nokså raskt i forfall grunnet store vedlikeholdskostnader. I 1721 bevilget kong Frederik IV 12 000 riksdaler fra Sølvverkets kasse til en ny kirke. Pengesummen var stor, men ikke nok, og forfallet fortsatte. Da påfølgende kong Christian VI så forfallet ved et besøk i 1733, ble det endelig fortgang på planleggingsarbeider med en ny kirke. Treverk og inventar fra den gamle kirken ble solgt, og mye av det endte blant annet i Lyngdal kirke i Flesberg.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

Arbeidet med å tegne kirken falt på Oberberghauptmann Joachim Andreas von Stukenbrock, som var en nøktern pietist som sørget for et meget enkelt ytre. Etter hans død overtok Michael Heltzen som med utpreget sans for dekorasjoner og utsmykning sørget for et rikt utstyrt interiør. Utformingen av kirken var inspirert av Garnisons kirke (København).

Stukenbrock la frem tegningene til den nye kirken 29. april 1739. De ble godkjent av kongen én måned senere, og 3. juli 1739 besluttet man å starte arbeidene. 21. april 1740 ble grunnsteinen nedlagt av Stukenbrock. Det ble løst av 17 skuddsalver i anledningen.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

I 1745 stor murene ferdig, men grunnet pengemangel fikk arbeidet en foreløpig stopp frem til 1749. Da kom også taket på plass.

I 1756 døde Stukenbrock. Etterfølgeren, både som berghauptmann og arkitekt, var Michael Heltzen. Etter utdannelse fra Universitetet i København hadde Heltzen studert bergvitenskap i Tyskland i flere år. Under studieoppholdet i Tyskland hadde han fått med seg siste nytt innen kunst og arkitektur; rokokkoen, som han tok med seg inn i Kongsberg kirke.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

Sammen med billedhugger Henrik Bech og malerne Eric Gustav Tunmarck og Niels Thaaning skapte han det som regnes som hovedverket innen norsk rokokko.

Innredning

Byggmester Brede Rantzau sto for det meste av den mer praktiske innredningen i kirkerommet. Rantzau var først og fremst snekker, men sto også for uthugging blant annet av to alterfigurer.

Kongsberg Kirke. Foto: Team Tour AS

De er plassert ved orgelet. Så å si alt inventar i kirken er av tre, men søyler og flater har blitt malt for å etterligne marmor (marmorert). Hele kirken har en kjølig blåfarge som en følge av dette.

Alterpartiet
Alterpartiet består av alter, prekestol og orgel og er bygget mot veggen i vestre korsarm. Utkastet til dette var ved den dansk-tyske billedhuggeren Johann Friedrich Hännel og det har en del likhetstrekk med Christians kirke i København. På hver side av alteret og prekestolen er det søyler som bærer orgelgalleriet ovenfor. En del av arbeidet med dette ble gjort av Rantzau, mens Henrik Bech sto for ornamentikken og skulpturene.

Alterpartiet med talerstol og orgel. Foto: Team Tour AS

Maleriene er ved Johan Diderich von Dram og Niels Thaanning.

Orgel

Kirkens barokkorgel er fra 1765 og er laget av orgelbyggeren Gottfried Heinrich Gloger. Kontrakten ble undertegnet i 1760. Byggingen av orgelet tok flere år og medførte store økonomiske overskridelser.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

På slutten av 1880-tallet fikk orgelet vannskader etter en brann på kirkeloftet. Menigheten ønsket å sette det i spillbar stand igjen, men det manglet økonomiske midler. Amerikafareren Tinius Olsen ga i 1928 en større pengegave til restaureringen. I virkeligheten ble ikke orgelet restaurert, men det ble bygget inn et nytt orgel bak barokkfasaden. De originale vindlader og mekanikk ble lagt på kirkeloftet, og en elektrisk spillepult ble installert på galleriet.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

Det restaurerte orgelet ble stengt av menighetsrådet før jul i 1994. Grunnene var mangler ved instrumentet og generell brannfare. En lengre innsamlingsaksjon ble iverksatt, og 18-21. mai 1999 ble orgelet demontert og sendt til omfattende restaureringsarbeider av tyske Jürgen Ahrend. Orgelet ble gjeninnviet i januar 2001, og ga da inspirasjon til Glogerfestspillene, en kammermusikkfestival der orgelet har en sentral plass. Siden restaureringen har både nasjonale og internasjonale organister utgitt CD-plater med opptak av Glogerorgelet, blant annet spilte kirkens organist Reidar Hauge inn platen Gloger i 2005.

Kongestolvegg

Nærmest inngangen, rett overfor prekestolen som befinner seg midt på motstående vegg, er «Kongestolveggen». Her er kongelosjen øverst med det danske-norske riksvåpen voktet av skulpturer av de to tradisjonelle, danske «villmenn» med klubber, som er våpenets skjoldholdere. Under kongelosjen er Overberghauptmannens losje, symbolisert med arbeidere, og nederst brudelosjen.

Kongsberg kirke. Foto: Team Tour AS

Døpefont
Selv om det meste av innredningen er av «imitert marmor», det vil si malt treverk, er døpefonten av ekte marmor hentet fra Kommersøya ved Holmestrand, hvor den ble hugget av marmorbryteren Johan Christoffer Hægemann, også skrevet Hagemann. Døpefonten har lav kum med blader under bunnen og rund fot. Den er 103 cm høy og har en diameter på 71 cm. Den er plassert rett ut fra alterringen.

Alteret. Foto: Team Tour AS

Kirken har to tilhørende dåpsfat; et i messing fra 1500-tallet og et i sølv. Sølvfatet ble kjøpt etter at kirken mottok et gavebrev i 1752. Gavebrevet inneholdt også en anvisning på hva som skulle stå inngravert på fatet. Imidlertid ble ikke dette fulgt og dåpsfatet fikk en annen inskripsjon og med årstallet 1769. Fatet er laget av Jacob Smith i Drammen og har en diameter på 43,3 cm

Lysekroner
I kirken henger tre lysekroner i krystall laget ved Nøstetangen glassverk ved Hokksund Kronene ble påbegynt i 1759, men ble ikke hengt opp før i 1771. Det var den tyskfødte glasskunstneren og gravøren Heinrich Gottlieb Köhler som tegnet lysekronene. Det er sannsynlig at han har hatt et nært samarbeide med glassblåseren James Keith på Nøstetangen. Jernstengene til lysekronene ble utført av sølvverkets mestersmed Andreas Jensen Bryde.

En av lysekronene. Foto: Team Tour AS

Den største av lysekronene er tre meter høy.[6] Lysarmene er av glass med vridde rifler og de er behengt med spir og pendelokker i klart, magnanrødt og koboltblått glass. Den største kronen har cirka 300 zirater, blant annet Dannebrogordenens stjerne og Elefantordenens elefant.

Under andre verdenskrig ble lysekronene tatt ned, pakket bort og gjemt i en av de mange sølvgruvene i området.

Tårnet

Kirkens storklokke har en diameter på 157 cm og veier ca. 2,5 tonn. Den lille klokken har en diameter på 77 cm og veier ca. 250 kg.

Klokkespill
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Innvielsen skjedde under en folkefest på torget foran kirken. Klokkespillet er støpt hos Olsen Nauen Klokkestøperi og består av består av 24 klokker hvorav den største er på hele 1 400 Kg stemt i tonen D#1. Klokkene er finansiert av det lokale næringslivet og privatpersoner som har fått sine navn preget inn i de enkelte klokkene.

Her er noen eksempler på steder det er mulig å kombinere med dette reisemålet, det fins enda flere, så ta kontakt med oss og vi vil kan sammen skreddersy den turen som passer best for deg og de du vil reise på tur sammen med.

  • Bjørneparken
  • Blaafarveværket
  • Drammen
  • Fossesholm
  • Hadeland
  • Grinakervev
  • Kistefos museet
  • Søsterkirkene
  • Holmsbu
  • Fossekleiva Brukssenter
  • Golden Power
  • Oscarsborg
  • Dynos Sprengstoffmuseum
  • Sande Presegård
  • Båttur Sætre – Drøbak med Jacobine
  • Norsk Bergverksmuseeum
    • Kongen og elgen: formgivning av mynter og medaljer i 200 år
    • Sølv- og mineralutstilling – verdens største samling av trådsølvSølvveksutstillingen
    • Sølvverksutstillingen
    • Renesansebergverk
    • Myntverksutstillingen
    • Industrihistorisk utstilling
    • Kongsberg skimuseeum
  • Hagan
  • Langedrag
  • Portåsen
  • Villa Fridheim
  • Vikersund
  • Kolberg gård

Det er ikke alltid like lett å gjøre alle til lags

Men vi ønsker å prøve på nettopp det. Det er vanskelig å garantere noe, men om tidspunktet vi har foreslått ikke passer, eller om du vil at vi skal arrangere en tur vi ikke enda har laget et program for, så ber vi deg om å gi oss beskjed om det.

Bruk skjemaet under til å ta kontakt med oss, det forplikter deg på ingen måte, det er ganske enkelt en måte å starte på.

Den viktigste faktoren for våre prioriteringer, er hvor mange det skal være med på turen. Fyller dere en buss kan du regne med at det blir som du ønsker, hvis ikke er det lurt om du tipser andre du kan tenke at vil være interesserte i den samme turen, og be dem om også å sende inn dette skjemaet.

Vi gleder oss til å høre fra deg og arrangere en opplevelse for deg og dine!

+47

Ingen er like – og behovene er forskjellige!

Selv om turer går til den samme destinasjonen – er det ikke sikkert at programmet er det samme, for det første starter ikke alle turer på samme sted, og for det andre er det ikke alle som ønsker å oppleve det samme – ønsker og behov er forskjellige. Vi skreddersyr derfor reisene slik våre kunder vil ha dem og tilpasser programmet etter deres krav.